Pilegrimen:
Fra middelalder til moderne tid
Kystpilegrimsleia fra Egersund til Trondheim ble
offisielt åpnet av dronning Sonja på øya Selja 8.
juli 2018. Leia er den niende av St. Olavsvegene til
Trondheim.
I middelalderen var Olav den helliges skrin i Nidaros
det viktigste pilegrimsmålet i Norge, mens Selja, som
er knyttet til legenden om Sta. Sunniva og Seljumennene,
4
regnes som det eldste pilegrimsmålet i
landet. Pilegrimer som ville til Selja eller Nidaros,
kom helst sjøveien.
Båten var viktigste fremkomstmiddel, og sjøen bandt
sammen. Kystleia var Nordvegen, som ga navnet til
landet vårt. Dermed har Kystpilegrimsleia en historisk
forankring.
Helligsteder og kulturminner ligger som perler på en
snor og forteller om byggingen av landet, kystkultur,
levekår og kristningshistorie. Vi møter helgener og
legender, kristningskongene Håkon den gode, Olav
Tryggvasson og Olav Haraldsson, kongsgårder, klostre,
tingsteder, gamle steinkors, kirker og andre
kulturminner.
Vi får del i historien som har vært med å forme oss
og vårt folk de siste tusen år. Båttrafikken over Nordsjøen
var stor. Vikinger og handelsfolk ble kjent med
den keltiske spiritualiteten som preget øyene i vest.
Kelterne var opptatt av naturen, og knyttet skaperverket
nært sammen med det åndelige. Denne spiritualiteten
nådde kysten vår gjennom den nære kontakten.
Kystpilegrimsleia er ikke en sammenhengende vandringsled,
slik som de andre pilegrimsledene.
Kystpilegrimene kan reise med egen båt eller ta seg
fram ved hjelp av rutebåter, buss og tog kombinert
med etapper til fots.
Leia bindes sammen av 26 valgte nøkkelsteder med
relevant historie, kystkultur, helligsteder og kulturminner.