Utanfor, i vest, bryt havet på mot ei
sju milir lang låg sandstrand.
13
Hå gamle prestegard:
Håvegen 347, 4365 Nærbø
Telefon: 51 79 16 60
post.hgp@ha.kommune.no
hagamleprestegard.no
Prestegardshistorie
Trolig har det bodd prester på gården Hå fra ca. 1300.
Ved innføring av kristendommen var det ofte ledende
familier som bygde kirker.
Den første kirken på Njærheim kan ha blitt bygget
som en privat kirke på gården Njærheim. Presten i
Njærheim kirke kan ha vært bosatt på Hå.
På Njærheim middelalderkirkegård står et steinkors
fra ca. år 1000. Dette er det fremste kulturhistoriske
minnesmerket over kristningen i Hå.
Navnet Njærheim vitner om dyrking av den norrøne
guden Njord. Også funn på Njærheim av kors- eller
merkesteiner med både runeinnskrift og kristen
symbolikk er eksempel på hvordan kirker ofte ble
bygget på hedenske kultsteder.
Etter Svartedauden i 1350 skjedde store sosiale endringer.
Kirkeorganisasjonen ble bygget ut og Bø ble
hovedkirke i Bø prestegjeld. I 1637 flyttet presten fra
Arne Garborg
Bø til Hå. Njærheim kirke ble påbygget i 1620-30.
Dette kan være en årsak til at presten flyttet til Hå.
Garden lå sentralt til langs Kongevegen og nær havet
som var en viktig ferdselsvei. Hå ble prestegard i Hå
prestegjeld fra 1668.
I 1834 ble kirkesoknene Njærheim og Bø slått sammen
til ett sokn med navnet Nærbø og en ny kirke ble
reist på Skjærpe på Nærbø.
Hå var prestegard fram til 1921 da presten flyttet til
ny prestebolig på Nærbø. Husene på Hå var da i
dårlig forfatning og de lå usentralt etter at den nye
postrideveien lenger inne i landet ble utbedret til
kjerrevei på begynnelsen av 1800-tallet.
Jernbanen lenger øst åpnet i 1878. Gården på Hå
ble drevet som et vanlig gårdsbruk fram til 1977
da Hå kommune kjøpte eiendommen. I 1983 ble Hå
gamle prestegard åpnet som et kunst- og kultursenter.