Bønn på fjellet
Felles sang: All skapnings Herre, Allmakts Gud - NS13: 302
Lovprisning
L: Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene,
A: hvor skal min hjelp komme fra?
L: Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.
A: Han vil ikke la din fot vakle,
L: din vokter vil ikke blunde!
A: Se, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter.
L: Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd.
A: Solen skal ikke skade deg om dagen,
L: heller ikke månen om natten.
A: Herren skal bevare deg fra alt ondt.
L: Han skal bevare ditt liv.
A: Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid. (Salme 121)
L: Herren er mitt berg og min borg og min befrier,
min Gud er klippen der jeg søker ly. (2. Sam. 22, 2 - 3)
Skriftlesing: Matt. 4, 8 -11
Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker
og deres herlighet og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» Da
sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe,
og ham alene skal du tjene.» Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.
Ettertanke
Det er ingen tilfeldighet at djevelen tar Jesus med opp på et høyt fjell. For fjellet har
gjennom hele menneskehetens historie vært sted for de viktige avgjørelser. Derfor
har menneskene søkt fjellet for overblikk, utsyn og perspektiv på tilværelsen. I de
fleste religioner har fjellet hatt en viktig åndelig betydning, som sted for ettertanke,
meditasjon og bønn. Mange steder befinner de viktigste helligdommene seg nettopp
på fjelltopper.
Slik er det også i den jødisk-kristne tradisjonen. Fjellet var åsted for spesielt viktige
begivenheter, både i det gamle og nye testamente. Jesus søkte selv ofte fjellet i
forbindelse med viktige beslutninger, både alene og sammen med disiplene. Han
kunne tilbringe en hel natt i bønn. Fjellet var arenaen for bergprekenen og misjonsbefalingen,
22
og ikke minst forklaringen på Tabor, da Jesu guddommelige natur ble