Selv stormen kan altså være en lovsang for Herren, og ”det som setter hans ord i verk”.
Men Gud er samtidig havets og elementenes Herre. Og i undring må vi med disiplene
spørre: ”Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham!”
13
Stillhet
Bønn med bølgene
L: Bølgene - havets hvileløse vandrere,
A: i ustanselig bevegelse fra kyst til kyst,
L: farer over alle oseaner
A: og stryker over sunkne kontinenter,
L: speiler brennende tropesol og dansende nordlys på sin rygg
A: i rastløs søken mot det fjerne og ukjente.
L: Måtte de med smak av fjerne strender til slutt finne hvile i min lille vik,
A: der bølgekraften svinner hen mellom strandsteinene.
L: Måtte min flakkende og urolige sjel
A: som jager rastløst etter skjulte skatter i det fremmede og ukjente
L: lik bølgene finne hvile i det nære og hjemlige
A: der du, Herre, har gjemt de største skattene.
Felles sang: Tårnhøye bølger går - NS13:461
Velsignelse
L: I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn
slår jeg en ring av beskyttelse og vern om dette
stedet og alle som er her.
Og i din altomfattende kjærlighet, Herre,
brer den seg som ringer i vannet.
På sin brede rygg bærer havet velsignelsens
ringer utover fra vår lille verden
mot horisonten og uendeligheten
til du, Herre, favner hele din truede jord
i din omsorg.
A: Amen.
Liturgen slår sirkelen med løftet hånd. Å slå beskyttelsens
sirkel - caim - er en gammel keltisk skikk.